Et annerledes friår
13 års skolegang. Hva nå? Friår et år hvor du kan velge hva du vil gjøre. Du er ferdig på videregående, og har fulgt et system hele livet. Skole fra 8-16. I helgene har det kanskje vært tid til festing og venner. Ettermiddagene har gått til trening, soving og lekser. Endelig kan du gjøre noe annet, men hva da? Endelig kan man finne seg selv, men hvordan? I løpet av 13 års skolegang er det mye som skjer. Fra første klasse på barneskolen til siste året på videregående, har mange vært gjennom både oppturer og nedturer. Allikevel er det først etter videregående at man endelig kan bryte ut av bobla, og finne ut hvem man er utenom de vanlige rutinene. Hva liker jeg å gjøre? Hva vil jeg fylle hverdagen med, om det ikke er skole? Dette kan være et vanskelig valg, og derfor kan det være lett å begynne rett på studier og hoppe inn i bobla igjen.
Etter videregående var jeg klar for å gjøre noe annet. Klar for å lære mer om meg selv, gjennom helt nye utfordringer. Valget falt på Kristiansand folkehøgskole på linja Beach volleyball, klatring og crosstrening. Jeg gruet meg masse. Her skulle jeg til et nytt sted hvor jeg ikke kjente noen, men allikevel var det ikke det jeg gruet meg mest til. Jeg gruet meg fordi jeg var redd, for å ikke skulle prestere på det nivået som var forventet. Dette var noe jeg hadde vært redd for mange ganger før. Frykten for å ikke være god nok. Fordi på videregående var det akkurat det som betydde noe, å prestere. Prestere på skolen, prestere på jobb, og samtidig prøve å passe inn. Forskjellen fra videregående og folkehøgskole, var at her var jeg kun presset av mine egne forventninger. Her ble vi ikke vurdert fra 1-6, på hvor gode vi var. Det handlet om innsats, og å være god mot andre. Jeg kom til et miljø hvor alle var gode nok, så lenge de prøvde og gjorde sitt beste. Et sted hvor vi ikke ble vurdert ut ifra nivå, et sted hvor vi kunne bli kjent uten å sammenligne seg med de rundt seg, et sted hvor det aller viktigste var å tørre å være seg selv, og et sted hvor alle passet inn. Videregående er utfordrende, folkehøgskole var utfordrende på en ny måte. Her fikk jeg teste grenser. Finne ut hva jeg liker å gjøre. Bli kjent med mennesker på en annen måte enn gjennom skolegang og festing. Ikke minst ble jeg kjent med meg selv utenfor bobla.
Folkehøgskoleåret tok slutt, og jeg var tryggere på meg selv. Igjen trodde jeg at jeg visste hvem jeg var, og enda en gang tok jeg feil. Deretter kom det store spørsmålet “hva skal jeg gjøre nå?” Denne gangen med enda mer press på å hoppe tilbake i bobla igjen, for to friår er vel litt mye? Er jeg ikke klar for studielivet nå?
Det ble en mellomting, en mellomlanding. Jeg flydde fra videregående til folkehøgskole, og mellomlandet på Hald internasjonale skole, før flyet går tilbake til lekser, soving og skole fra 8-16. Hald internasjonale skole: “Et år av en annen verden”. Et ett års studium i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid. Enda et år uten karakterer, men et år med mange nye utfordringer. Etter 6 måneder i Uganda har jeg lært mye. Mye om en helt annen kultur og mye om meg selv. Mye kunnskap som jeg vil få bruk for resten av livet.
Jeg sitter igjen med en enorm takknemlighet. Jeg føler meg heldig som har muligheten til å gå på skole, og ta to friår. På folkehøgskole ble jeg bedre kjent med meg selv, jeg fikk gjøre det jeg elsket og vært med gode venner hver dag. På Hald har jeg lært masse om en annen kultur, blitt inspirert og blitt klar over både fordeler og ulemper med Norge og den norske kulturen. På videregående lærte jeg hvordan jeg taklet å være ensom, og hvor viktig familie og gode venner kan være i en ellers litt tung hverdag. Alle disse erfaringene har vært helt ulike, men jeg kunne ikke vært foruten noen av de. Fordi alt er erfaring som jeg kan ta med meg videre i livet, og som har gjort meg bedre kjent med meg selv (eller tryggere på meg selv?). Så uansett hva du velger å gjøre etter videregående kommer du til å utvikle deg som menneske på en eller annen måte. Derfor blir det feil å si at friår, er svaret på å finne ut av hvem du er. For hvem du er tar det nok mer enn bare ett år å finne ut av. Når det er sagt tror jeg fortsatt at alle mennesker har gått av å komme seg ut av bobla litt, møte nye mennesker og lære mer om verdenen utenfor bobla. For selv om friår ikke ga meg løsningen på hvem jeg er, så er det et av de beste valgene jeg har tatt og så langt det beste året i livet mitt. Jeg trengte ett år med nye utfordringer, et år uten karakterpress, hvor det er ett større fokus på refleksjon over hvem du er som person, og ikke hvem du er gjennom prestasjon. Fordi selv om jeg fortsatt ikke vet hvem jeg er, så har jeg utviklet meg så utrolig mye fra den jeg pleide å være, og jeg tror det er fordi jeg turte å utfordre meg selv på helt nye måter og komme litt ut av den bobla hvor mye handlet om rutiner og prestasjon. For hvordan kan man utvikle seg, om man ikke tør å prøve nye ting?
