Unike relasjoner
Et år på Hald er en mulighet for å skape nære, men ikke minst unike relasjoner. Jeg mener og tror at å kjenne mennesker ulik en selv, skaper dype relasjoner som er viktige for å ha en åpen verdensforståelse. Forskjellig språk, forskjellig alder, matvaner, annen livshistorie, livssituasjon and livstro kan ses på som barrierer for relasjonsbygging. Hald er et år man blir utfordret på dette. Mine nærmeste venner på landsbygda i Nepal var vertsmor på rundt 40 og min nabo i samme alder.
Relasjonsbygging på tvers av ulikheter er en del av hele Hald-oppholdet og ikke bare en del av utvekslingsoppholdet. Det startet allerede som roommates da vi skjønte at kulturforskjeller og vaner kan føre til misforståelser og utfordringer. Gjennom perioden så lærte vi mer om hverandres kultur og ble bedre kjent. Vi delte alt mulig. En kveld satt vi på huk på rommet der roommaten min lærte meg hvordan jeg skulle gå på do i Nepal. Da vi kom hjem igjen fra Nepal med hver våre erfaringer i hverandres kultur, føltes man så connected til hverandre på en måte det er vanskelig å sette ord på. Relasjonene jeg fikk på Hald lærte meg noe nytt. Jeg erfarte å føle helt ubetinget kjærlighet ovenfor mennesker rundt meg, der jeg visste at de alltid vil være en viktig del av meg.
Å være i tjueårene år på landsbygda i Nepal er ganske annerledes enn å være samme alder i Norge. Mange har reist for å studere i storbyene, eller flyttet utenlands for å jobbe, eller er gift. Derfor var det ikke mange på vår alder som hadde tid til oss. Vi bodde i en vertsfamilie der det ofte bare var hun vi kalte tante som var hjemme. Naboene kom innom daglig, men spesielt en av dem. Meg, min teammate, tante og vår nabo ble en gjeng som spilte kort på kveldene, danset og spiste mat sammen. Jeg husker at jeg alltid gledet meg til å komme hjem å le sammen med tante. Jeg lærte at alder og fullstendige språkegenskaper ikke var nødvendige for å skape dype relasjoner. Vi gestikulerte med hele kroppen, mens vi prøvde å kommunisere om hva vi hadde drømt den natten. Vi var med tante på alle hennes hverdagslige gjøremål. På åkeren før jobb pratet vi om livet. Det å reise fra tante, og hennes familie er noe av det tristeste jeg har opplevd. Det kan helt klart defineres som en kjærlighetssorg.
Uansett hvor trist det var å si farvel til venner og det jeg anser som familie, så har det gitt meg relasjoner og en Hald-familie som jeg alltid kommer til å verdsette. Unike og dype relasjoner til tross for ulikheter, og alle fordelene som ulikhetene førte med seg. Slike relasjoner er noe som er viktig videre i livet, derfor vil jeg alltid ha en del av Hald med meg.
